Kosmos 1991/2 side 29
Tanker om karma og skjebneskapelse
av Anne Brostigen (norsk)
Det er iblant nødvendig å kombinere flere av Martinus åndsvitenskapelige analyser enn dem som direkte berører karma og skjebne, for å besvare spørsmål omkring disse emnene. Likevel kan vi ikke vente å få svar på alle personlige problemstillinger som oppstår i dette livsområdet.
Jesu lidelseshistorie og korsfestelse, slik den omtales i kosmologien, kan også være en kilde til større innsikt i noen av disse spørsmålene.
Partisk tolkning av kosmologiske spørsmål – karma og skjebne
Martinus beskriver i sine analyser, mange åndelige lover og prinsipper som for oss ikke vil bli selvopplevde erkjennelser før vi har fått utviklet våre egne kosmiske sanseevner. Inntil da vil vår tolkning av dem være mer eller mindre partisk; mer i de livsområder hvor vi mangler erfaring, mindre der vi har et rikholdig erfaringsmateriale å bruke. Verken analysenes "objektive" natur eller Martinus' grundige belysning av hvert emne, kan derfor forhindre at det enkelte ganger oppstår usikkerhet og uenighet omkring dem.
Alle forsøk på å forbinde erfaringer med teori og tankearbeid er imidlertid skritt på veien til å oppløse uklarheter. La oss derfor ta frem et av kosmologiens områder som ofte utfordrer til meningsutveksling, og se om det er mulig å nærme oss en forståelse som har evne til å fjerne noe usikkerhet.
Analysene om karma og skjebne er svært aktuelle i denne sammenhengen. Siden disse analysene så direkte anngår vårt følelsesliv og lett kan forårsake lidelser om de tolkes sterkt subjektivt, er det mye å vinne ved bevisstgjøring av spørsmål omkring dette emnet.
Fra mørke til lys
Martinus gir gjentatte ganger uttrykk for at vår skjebnesituasjon blir lysere og lettere etterhvert som vi får flere livserfaringer. På symbolene ser det også ut som om skjebnebuene følger denne utviklingsprosessen relativt jevnt og regelmessig gjennom inkarnasjonene fra mørke til lys. Dette er mulig blant annet i kraft av "syndsforlatelsesprinsippet", som etterhvert beskytter oss fra å oppleve lidelser vi utfra vår moralske modning ikke lenger kan utsette andre for.
Spørsmål om karma
De fleste analysene om karma og skjebne er tilsynelatende greie å forstå teoretisk. Men det oppstår mange spørsmål når vi bruker dem til å forstå den virkeligheten vi opplever i vårt eget liv og rundt oss;
– Hvorfor opplever vi selv iblant større lidelser enn vi noen gang kunne tenke oss å påføre andre?
– Hvorfor har vi opp gjennom historien så mange eksempler på at freds- og frihetsforkjempere blir drept, torturert og på andre måter umyndiggjort for sine ideer?
– Hvorfor ser vi relativt ofte at humane mennesker kan ha meget vanskelige skjebnejorløp, til tross for sine høye idealer om kjærlighet?
– Hvorfor får vi så hard karma når det som regel kun er uskyldig uvitenhet som har forårsaket brudd på livslovene?
Sammensatte årsaker
– bl.a. mikrokosmos
Det er nødvendig å ta i bruk flere av Martinus analyser for å forstå hvorfor vi fremdeles må oppleve så mye lidelse, selv etter at vi har vokst ut av den verste krigsmentaliteten og for det meste er innstilte på harmonisk samarbeid med våre medmennesker. Årsaken kan f.eks. være å finne i vårt mangesidige forhold til mikrokosmos som nettopp i denne perioden av vår utvikling, virker særlig sterkt inn på oss. Ifølge Martinus er mikrokosmos blant de livsområder som vi enda har et meget ubevisst forhold til – men dette skal forandres.
Organismens fysiske og psykiske legemer har gjennom inkarnasjoner av "grovsliping" og utallige erfaringer etterhvert fått utviklet mer forfinede strukturer som i gitte situasjoner kan gjøre dem mer utsatte og mottagelige for fysisk og psykisk ubalanse og sykdom. Karmapåvirkningene blir derfor ofte også, i denne utviklingsperioden, preget av dette – de får iblant en annen karakter enn tidligere.
Den Gudommelige hensikt med denne livsprosessen må være å utvide bevisstheten om livet i mikrokosmos. Vi "tvinges" ut i oppgjør med vårt tanke- og følelsesliv og våre handlinger, som vi ellers aldri frivillig ville gått inn i.
Lidelse og trening
Når vi vet at vi som Kristusvesen skal bli mentalt suverene og i stand til å beherske følelsenes uttrykk til beste for alle, er det lett å skjønne at vi må ha mye trening i akkurat dette. Til det trenger vi en motstand å prøve oss mot. Til det trenger vi lidelsene som utvikler evnen til medfølelse og som stimulerer til bevisst bearbeidelse av fine mekanismer i tanke- og følelsesliv.
Det er ikke vanskelig å være snill og grei i medgangstider verken for enkeltmennesker eller samfunn. Det er først i kriser at vi riktig får prøvet hvor vi står. Og det må vi ærlig kunne se i øynene for å bli motiverte til å foreta nødvendige korreksjoner.
Som overgangsvesen mellom dyreriket og det riktige menneskeriket er vi svært sammensatte av natur. Selvom vår humane evne og våre idealer iblant når uanede høyder, kan det tenkes at vi må ned og kjenne på svakheter og dyp vi ikke engang trodde vi hadde, om vi i særlig sårbare livssituasjoner får møte en av våre egne utsendte negative karmabølger.
Farlig å blande perspektivene
Det er en fordel å være klar over at åndsvitenskapelige analyser ikke alltid kan overføres direkte til jordiske forhold og tolkes helt bokstavlig. I mange av de mer personlige spørsmålene som oppstår om karma og skjebne, må vi ofte også ydmykt bøye oss for at det er vanskelig å få konkrete og håndfaste svar så lenge vi ikke har oversikt over bakenforliggende årsaker og mangler noe av den erfaring som skal til for selv å bruke kosmologien 100% som et "sannhetens redskap".
Det kan lett oppstå negativt ladede spekulasjoner om egen og andres skjebne om man altfor direkte forsøker å bruke analysene i dette området. Det er i hvert fall nyttig å være klar over at farene for misbruk her er åpenbare med hensyn til skyldfølelse og hovmod.
Åndelige lover må dessuten settes i rette sammenhenger og ofte suppleres av andre logiske tankeoppbyggninger om de skal kunne belyse lokale fenomener på en konstruktiv måte. I spørsmålene om skjebnedannelse beskriver Martinus en generell tendens som strekker seg over en lang utviklingsepoke på mange liv og som ikke automatisk kan tas ut av denne sammenhengen for å brukes til å beskrive lokale livsopplevelser som ofte varierer sterkt og skifter raskt fra liv til liv.
Jesu lidelseshistorie og korsfestelse
Martinus refererer ofte til Bibelens lignelser og historiske hendelser som symbolske uttrykk for dypereliggende åndelig sannheter. Ifølge ham er Jesu skjebne slik den former seg i evangeliene egentlig alle menneskers skjebne.
I dette perspektivet kan kanskje påskebegivenhetene ses som et symbolsk bilde på det mange ganger smertefulle oppgjøret vi før eller siden skal gjennom når vi for alvor begynner å ta ansvar for vårt eget liv og vår plass i en større sammenheng. Gjennom livsinnstillingen "Skje ikke min, men din vilje" har Jesus praktisk demonstrert hvordan dette skal gjøres. – Og Martinus gir oss, i sine analyser, håndfaste retningslinjer som er til uvurderlig hjelp på veien frem til suveren selvovervinnelse.
"Syndsforlatelsesprinsippet"
Mange vil sikkert i denne forbindelse undre seg over hvor "syndsforlatelsesprinsippet" har tatt veien. Men her er forholdet til mikrokosmos og det som skjer i mikrokosmos i møtet med omverdenen, ofte det mest avgjørende. Enhver ubalanse i det indre univers; i den fysiske kropp, i tanker og følelser må på et eller annet tidspunkt forstørres opp i vår egen størrelse eller få andre "forsterkede" virkninger for at vi riktig skal kunne se dens konsekvenser.
Men vi har, i denne perioden, også mye støtte gjennom tilbakevendende positiv karma og andre krefter som virker inn på oss. Så selvom problemene iblant kan bli større eller annerledes enn vi er vant til, utvikler vi kraft til å takle dem. Og vi får hjelp på veien, både fra det fysiske og det åndelige plan dersom vi ber om det. Det å ta imot er i seg selv også et viktig ledd i utviklingsprosessen. For ydmykhet er en av de egenskapene som det er særlig viktig å tilegne seg.
Kontrastprinsippet virker dessuten for mange som en hjelp gjennom kriser ved at det til tider gir en særlig sterk føling med "lyset i mørket". Og det som tapes på et område gjenvinnes ofte enda sterkere på et annet, selvom det ikke all tid virker åpenbart når en står midt i harde tanke- og følelsesstormer.
Praktisk trening
Vi har enda ikke alltid full følelsesmessig tillit til en Gudommelig styrelse. Slik må det være når vi skal trene oss i å mestre motgang.
Denne treningen foregår på mange måter, men alle må, før eller siden, oppleve lidelser tilsvarende de vi kjenner fra Jesu lidelseshistorie for å tilegne seg de grunnleggende menneskelige egenskapene som overvinnelsen av dem naturlig fører med seg.
Vi må gjennom mye ensomhet og motarbeidelser før vi nærmer oss den selvstendighet og den tillit til Gud som Jesus viste oss i Getsemane have. Ja, vi skal til og med uten bitterhet, tåle å bli sviktet av nære venner når vi mest trenger dem og lære å tilgi alle fysiske og psykiske overgrep som blir begått mot oss.
Alle vil selvsagt også komme til å oppleve sorg over å miste kjente og kjære. Og de fleste må, i løpet av denne utviklingen erfare hva det vil si å ha andres lidelser nære innpå livet eller selv leve med alvorlig sykdom og handikap for å utvikle evnen til medfølelse og frigjøre den destruktive identifiseringen med materien som sitter så sterkt i oss.
Livet iscenesetter ustanselig praktiske læringssituasjoner. Vi kan faktisk være takknemlige for at vi, hver og en, befinner oss i den-for-oss beste læreinstitusjon, nemlig vårt eget liv, slik vi har vært med på å forme det. Enhver har sin egen, individuelle vei, som fører frem mot virkeliggjørelsen av den fulle potentielle styrke. Noen bruker litt lengre tid på å gå en relativt balansert vei med enkelte "harde tak" imellom, mens andre har mer dramatiske livsforløp med flere lidelseserfaringer fortettet på kortere tid. Sluttresultatet blir uansett, i alle livets mest grunnleggende spørsmål, full utfoldelse av kjærlighetsevnen.
Jesu korsfestelse som gullkopi
Jesu lidelseshistorie og korsfesteise har med tiden for mange fått et litt "romantisk" skjær over seg. Sammen med all den kunst og kultur som er skapt i kristendommens navn, har blant annet århundrers religiøse dyrken og tiden i seg selv skapt en slags "gull kopi " av påskebegivenhetene. I denne gullkopien fremstår Jesus tydelig midt i sin ytre fornedrelse som det mentalt suverene og kjærlige menneske han i realiteten er. Men vi vet at det skal en viss moralsk modning til for virkelig å se en verdensgjenJøser i en jordmenneskeorganisme, især når denne blir utsatt for offentlig hån og spott. Derfor kan vi forestille oss at hans vei til Golgatha helt sikkert må ha fortonet seg annerledes for en del av dem som så ham passere forbi med sitt kors eller som på nært hold var vitne til noe av det som skjedde den gangen.
Det er ganske naturlig at vår livsskole iblant må være hard for at vi også skal lære å mestre de aller vanskeligste oppgavene. Da kan vi blant annet støtte oss selv og andre med åndsvitenskapelige analyser. For med dette perspektivet, har vi mulighet til å komme gjennom kriser og overvinne vanskelige karmiske livssituasjoner som vi tidligere lettere ville gitt opp for, og på den måten hele tiden være aktive medarbeidere i vår egen skjebneskapelse.
Tilbage til indholdsfortegnelsen
Forrige