Ældre Kosmos og Kontaktbreve

I Norge ble det for et par år siden ført en statistikk over folks bekymringer. Helsa viste seg da å være bekymringsfaktor nr. 1, foran både økonomien, verdenssituasjonen, og mye annet. Det er vel ikke urimelig å anta at resultatet av denne relativt lille rundspørringen også er representativt for mange andre land. På tross av legevitenskapens eksplosjonsartede utvikling i vårt århundre, står vi fremdeles maktesløse overfor en rekke sykdommer.

For de fleste er skolemedisinen det første alternativet som byr seg, når det gjelder å søke hjelp for sykdom. Dens dype røtter i materialistisk vitenskap virker tillitvekkende, spesielt med hensyn til behandling av fysiske sykdommer. Og legene er, som de har vært, fremdeles autoriteter innen sine fagområder. Men det er mye som tyder på at de med sitt materialistiske syn på livet også står i fare for å støte folk fra seg.

Det veld av alternative terapiformer som nå springer fram overalt, kan i denne forbindelse betraktes som svar på et økende behov for et utvidet menneskesyn innen medisinen. Skolemedisinen har også til en viss grad kommet dette behovet i møte. Gjennom legenes voksende anerkjennelse av psykosomatiske sykdommer og gjennom de krav til livskvalitet som i dag gjør seg gjeldende innen sykepleien, ser vi klart at ikke-fysiske faktorer er i ferd med å vinne terreng. Men alternativ medisin må likevel sies å gå foran på dette området. Fellesnevneren for mange av de ellers ulike terapiformene, som vanligvis kalles alternative, er jo nettopp det at de tilstreber et "helhetlig" syn på mennesket. Her tilbys behandling for både kropp og sjel og for nær sagt alle mellom-liggende led. Naturmedisinske behandlingsmetoder gir dessuten inntrykk av å være mildere og mer årsaksrettete enn de skolemedisinske som ofte tar i bruk tildels sterke virkemidler for å dempe sykdomssymptomer.

Hvordan beskytter vi da best mikrouniverset vårt ved sykdom? Vi stilles her undertiden overfor meget vanskelige valg. De fleste terapi tilbud har vi selv liten mulighet til å vurdere uten å være spesialister i de pågjeldende felter. Ved rådsspørring hos spesialistene må vi imidlertid ta med i betraktning at enhver som regel er partisk på vegne av sin egen kunnskap (forøvrig en regel som vi alle fra tid til annen med fordel også kan bruke til å granske våre egne motiver med). For partiskhet er et dårlig utgangspunkt når problemer skal løses. Er man f.eks. partisk til fordel for naturmedisinske metoder, kan man blant annet komme til å gå glipp av vitenskapelig ekspertise i alvorlige – og akutte sykdomstilfeller hvor akkurat denne er nødvendig for diagnose og/eller behandling. Er man derimot partisk for skolemedisinen, avskjærer man seg fra å prøve alternative metoder på områder hvor skolemedisinen har lite å tilby eller hvor bivirkningene av en eventuell behandling er relativt store i forhold til de resultatene en normalt kan forvente. Her bør det imidlertid understrekes at naturmedisinske behandlingsmetoder heller ikke alltid svarer til forventningene. Mange av dem lider simpelthen av visse "barnesykdommer". For uansett om metodene er av ny eller gammel dato, er det først i den senere tid at så mange så systematisk har tatt dem ibruk og da ofte med mangelfull erfaringsbakgrunn eller løsrevet fra en opprinnelig sammenheng.

Ifølge kosmologien mangler vi på det nåværende utviklingstrinn den kunnskap og erfaring som skal til for å skape harmoniske livsbetingelser i mikrokosmos. Vi forbryter oss stadig mot naturen i oss selv, og får derfor reaksjoner tilbake i form av forskjellige sykdommer.