Ældre Kosmos og Kontaktbreve

 

Selv om det har eksistert byer på jorden i tusener av år, har veksten i antall og störrelse vært kolossal i dette århundre. En tiltagende andel av jordens innbyggere lever og bor i byer. Antall million-byer öker i antall og sprer seg utover jordens overflate. Denne utvikling synes å ha sammenheng dels med en sterk vekst i jordens befolkning, dels ved en omfattende flytting fra land til by, men den egentlige årsak til at disse omfattende endringer skjer i dette århundre, synes å være et mysterium.

Dette mysterium får sin lösning ved hva Martinus skriver i 1. bind av Livets Bog. Han forteller her om den nye verdensimpuls som nå utfoldes i jordsfæren som del av "Det guddommelige Skabeprincip". Denne verdensimpuls påvirker menneskenes "Sjele- og Bevidsthetsliv" og vil gjennom menneskenes handlinger og skapeevne komme til syne på det fysiske plan. "Som Symptom paa denne ny Verdensimpuls kan blandt andet nævnes de Kræfter, der giver sig Udslag i den ny Arkitektur, moderne Musik og Kunst. Her maa man tage i Betragtning, at disse Realiteter endnu kun er i sin förste spæde Fostertilstand og vil engang, naar de naar deres Kulmination eller bliver "klassiske", komme til langt at overstraale alle hidtil eksisterende Former for Musik og Kunst. Endvidere giver den ny Verdensimpuls sig ogsaa Udslag i Aarhundredets stærkt stigende Intelligensudvikling, som igen koncentrerer sig i det, vi kalder "Videnskaben". Denne er saaledes ogsaa et gryende Resultat af ovennævnte Impuls og udgör allerede en saadan Faktor, at Menneskeheden uden denne ikke vilde være blevet i Stand til at hæve sig ud over de gamle primitive Begreber og Fordomme, med hvilke dens nuværende Verdensoppfattelse er forbundet. Videnskaben har saaledes været en af de Hovedfaktorer, ved hvis Hjælp den ny Verdensimpuls har været i Stand til at faa sit förste gryende Indpas i Jordzonen.

Men den ny Verdensimpuls har ogsaa Symptomer, der er af ubehagelig Art, og disse har givet sig Udslag i de senere Tiders store politiske Bevægelser og Omveltninger, samt seksuelle Abnormiteter, ulykkelige Egteskaber og Sindssyge, hvilke Realiteter for en stor Del netop vil være at henregne under de Reaktioner, der nödvendigvis maa oppstaa der, hvor den ny Verdensimpuls kolliderer med de gamle Begreber eller Opfattelser af Livet. Disse Reaktioner er derfor allerede tidligere her i Livets Bog nævnt som "Födselsveerne for den ny Verdensimpuls Födsel." skriver Martinus i stykke 63.

I samme bok forklarer Martinus at jorden er et levende vesen, og at jordmenneskene er dette kjempevesens hjerneceller. Sett i et slikt perspektiv vil byveksten innebære at disse hjerneceller klumper seg sammen og i ökende grad kommer i kontakt med hverandre. En slik fortetning eller sammensmeltning vil alltid være resultat av virkninger fra den grunnenergi, Martinus kaller fölelsesenergien. Psykisk vil denne grunnenergi stimulere utviklingen av nestekjærlighet, medfölelse og et önske om heller å ville gi enn ta, og disse nye tendenser vil selvsagt skape forstyrrelser i den menneskelige psyke. Her er det nemlig en annen grunnenergi som er den dominerende, nemlig tyngdeenergien. Denne energi virker motsatt av fölelsesenergien, slik at virkningen fysisk vil være eksplosiv eller oppsplittende og psykisk drepende. Denne eksplosive energi hadde en naturlig funksjon på det stadium da de nålevende jordmennesker i sin evige tilværelse passerte det mer typiske dyrerike, som en drivkraft i den daglige kamp for tilværelse. Ved hjelp av den kraft tyngdeenergien byr på, kan dyret nedkjempe svakere byttedyr og dermed sikre seg föde for sin egen eksistens som et levende vesen på det fysiske plan. I det moderne jordmenneske er denne ytre voldstendens noe dempet, som fölge av fölelsesenergiens ökende innpass, men jordmennesket er fremdeles underkastet dyrerikets livsbetingelser. Det gir seg uttrykk i en selvisk streben etter makt og penger, "heller å ville ta enn gi", i menneskets hissighet, raseri og lignende og i jordmenneskets seksuelle struktur.

I byene vil disse tendenser komme til syne f.eks. innenfor forretningsverdenen. I stykke 75 skriver Martinus: "indenfor denne Verden er det muligt at iklæde "Röveri" og "Plyndring" saa fine mentale og intelligensmæssige Former, at de for den uvidende Hob ligefrem straaler som moralske Idealer og bliver autoriserede og lovbeskyttede, for saa senere naturligvis at blive adslöret, naar Væsenerne eftehaanden oplever den ved disse forklædte Realiteters sande Identitet opstaaede Svie og Smerte. Forretningsverdenen kommer derved i Virkeligheden til Syne som udgörende en forfinet Form for Jordmenneskenes Kamp om Værdierne. Den er Krigen overfört til et andet Plan, men Resultaterne er de samme som ved den almindelige Krig, nemlig: Ruin, Fattigdom og Undertrykkelse for de Overvundne og Rigdom, Luksus og Magt for Sejrherrene. Jordmenneskenes daglige Kamp for Tilværelsen har altsaa efterhaanden antaget Form af Handel."

På denne bakgrunn ser vi byene med sine prangende forretningskvartaler i et nytt lys. Det er det moderne menneskes krigsskueplass. Her mötes de kjempende i kampen om makt og penger, her finner vi de utslåtte i slum og dårlige boliger, mens seierherrene brer seg med ödselhet i storslagne forretningsbygg og private villa-eiendommer. Her risikerer man hver dag livet i trafikken, her er larm og stöv, her florerer sykdom og psykiske lidelser. Byene er et lidelsenes sentrum. Men gjennom disse lidelser foredles menneskets humane evne, og menneskets evne til å drepe eller til å påföre andre lidelser, svekkes. Disse nye humane tendenser gir seg utslag f.eks. i ökt innsats for å forbedre de sosiale forhold for menneskene. Fra et fåtall som tidligere arbeidet gjennom privat innsats og veldedighet, eller i organisasjoner og foreninger, er denne innsats i dag konsentrert i det vi kaller den offentlige sektor, stat og kommune. Uten hjelp herifra ville et langt större antall mennesker gått til grunne i byene. Men stat og kommune er ikke sterkere enn den del av innbyggerne som står bak og stötter dem. Når det er så mange som motarbeider de offentlige tiltak, så svekkes virkningen av dem samtidig som problemene i byene opprettholdes. Og da politikere og tjenestemenn heller ikke er fullkomne, så er tiltakene beheftet med mangler eller de er uttrykk for særlige gruppeinteresser, slik at virkningen av dem tilsvarende svekkes. Men denne kamp mellom de private og det offentlige lærer det enkelte menneske til å se seg selv som en del av en större helhet, hvis sunnhetstilstand enhver er avhengig av. Dette er den begynnende opplæring av det ekte samfunnsmennesket, et menneske som i enhver konflikt mellom egne og felles interesser, lar sine egne interesser vike og med naturlighet innpasser seg i fellesskapets og samfunnets utvikling. Når denne opplæring er bragt til ende, vil menneskene ha et medfödt talent for å opptre som samfunnsmedlemmer, og det offentliges mange bistandsoppgaver vil bli overflödige og falle bort. Dermed vil freden herske på jorden, hvor det vil bli skapt et verdensrike, slik Martinus beskriver nærmere i 4. kapitel i 1. bind av Livets Bog.

Bylivet stimulerer også en annen grunnenergi, nemlig intelligensenergien. Når klodevesenets hjerneceller klumper seg sammen, og det skjer en ökt aktivitet, vil det innebære at hjernevirksomheten både for jordmenneskene og for klodevesenet öker. Intelligensenergien gir seg uttrykk i analyser, forskning og önske om å forstå. Og i byene finner vi også et stort antall skoler, universiteter og höyskoler, forskningsinstitutter og lignende, hvor bruken av intelligensen kan opplæres. Og da ökt utdannelse og skolering blir mer typisk for de fleste, vil alles bruk av intelligensen være ökende. Sammen med dette hörer utveksling av ideer menneskene imellom, som i vår tid er enormt forsterket gjennom aviser, litteratur, radio, TV, film og lignende. I förste omgang vil denne utdannelse gå ut på å lære mennesket å tjene penger til livets opphold, og intelligensen vil i kombinasjon med tyngdeenergien være drivkraften i en jakt på makt og penger, slik vi ser det i "Forretningsverdenen". I senere faser i utviklingen for det enkelte menneske, når den humane evne er bedre utviklet, vil det ikke lenger önske i så stor grad å utnytte andre, og interessen for rettferdige samfunnsordninger vekkes. Her vil det med sin intelligens pröve å forstå problemene og arbeide for å innföre forbedringer med henblikk på å skape bedre samfunn. Og disse bestrebelser vil når tiden er moden og mange nok arbeider for samme mål, bli kronet med hell. Andre benytter sin intelligens innen vitenskapene, hvorifra ideer og forskningsresultater strömmer. Alt etter sine formål vil noen av disse ideer före til lidelser og det onde, mens andre förer til lykke og det gode. Men etterhvert som erfaringene tiltar, og mennesket i större grad lærer å skjelne mellom virkningene av sine handlinger, vil det godes område tilta på bekostning av det ondes område, og de vitenskapelige resultater vil bli benyttet på mer fullkommen måte. Dette vil igjen bero på utviklingen av den humane evne, som må inngå sammen med bruken av intelligensen for at det ideelle resultat skal oppnås. Når den ideelle balanse mellom de nevnte grunnenergier er oppnådd, vil det åpnes adgang for en fjerde grunnenergi, intuisjonsenergien. Denne energi ligger bak alt bevisthetsliv og tenkning og gir seg uttrykk i nye ideer og originale skaperverk. Disse skaperverk finnes innen kunst, musikk, litteratur og vitenskap, og det er karakteristisk at samtiden ikke alltid helt forstår eller sympatiserer med disse skaperverk, nettopp fordi de er forut for sin tid. Men etterhvert som tiden går og stadig flere nærmer seg det nivå disse verk representerer, vil de bli verdsatt for sin genialitet og skaperne vil bli hyllet som fortidens store personligheter. Det kan også nevnes at det er intuisjonsenergien som danner grunnlag for den senere "kosmiske innvielse", som Martinus forklarer at alle mennesker vil oppnå, når de er det ferdigskapte "mennesket i Guds billede".

Vi kan etter dette beskrive byene som en smeltedigel for omformning av mennesket i en prosess, hvor fölelses-, intelligens- og til en viss grad intuisjonsenergien er i ökt utfoldelse på bekostning av tyngdeenergien, som er den förende på det tilværelsesplan jordmennesket befinner seg. Denne omformning vil gi som resultat det humane menneske, som gjennom bylivet er tvunget til å omgås alle typer av mennesker, og som med tiden vil bli nestekjærlig overfor alt og alle. Dette menneske har ikke bare teoretisk viten, innlært i enerom eller i tilbaketrykkethet. Dets nestekjærlighet er etter erfaringen blitt en praktisk væremåte.

Hvordan vil det så gå med byene? Byene virker med sine mange bygninger og anlegg imponerende. Dette er imidlertid i stor grad muliggjort gjennom "Forretningsverdenens" virksomhet, hvor andres produkter er innkjöpt for underpris, mens egne produkter er solgt for overpris. Det oppstår dermed et overskudd, som kan investeres i bygninger og anlegg, og som har gjort de ledende meget rike. Men "Forretningsverdenen" er ikke kjent med at det fortlöpende oppstår et tilsvarende skjebnemessig underskudd, som för eller siden forfaller til betaling. Og når det skjer, vil forfallet sette inn. Byens ökonomi blir – kanskje av tilsynelatende tilfeldige grunner – dårlig, det blir vanskelig å skaffe midler til å bygge og vedlikeholde, det inntrer et bygningsmessig forfall, som i ökende grad griper om seg. Etterhvert forsvinner mange av byens goder, samtidig som de dårlige sider blir tydeligere, og flere og flere får öynene opp for byens egentlige vesen. Byens standard og rikdom viser seg nå ikke å kunne opprettholdes med dens egne innbyggere. Og dermed söker innbyggerne bort til andre steder, som gir mer lovende muligheter. Disse forfallstendenser er tydelige i mange av de större byer i dag.

Hvordan vil fremtidens sivilisasjoner bli organisert? Her har Martinus forklart at "Forretningsverdenens" prinsipper vil bli erstattet med prinsippet "lik verdi for samme verdi". Når dette prinsipp anvendes, vil de uheldige skjebnemessige fölger opphöre. Måleenheten for disse verdier vil være "en arbeidstime", og det vil da ikke være mulig å skaffe seg verdier uten gjennom eget arbeide. Dermed vil det ikke være mulig for et samfunn å utvikle seg på bekostning av arbeidsinnsatsen i andre samfunn, og enhver forskjell vil måtte tilskrives ulik innsats av ånd og arbeide. Og da de samme prinsipper vil gjelde innen samfunnet, vil forskjellen mellom de rike og de utslåtte bringes til opphör. Dermed er det ikke lenger noe motiv for de samfunnskamper vi i dag opplever, og freden vil senke seg til fordel for fredelige studier og åndelig utvikling. "Forretningsverdenens" tidsalder er avsluttet.

Dette innebærer ikke at menneskene skal vende tilbake til naturen. Bygninger, anlegg, utstyr og alt tilbehör er jo i stor grad hjelpemidler for menneskenes daglige liv. Det er gjennom disse menneskene har fått tid og overskudd til å utvikle sin kultur. Skal menneskene fortsatt oppnå lettelser i sitt daglige strev, må disse hjelpemidler utvikles til större fullkommenhet, inntil menneskene har gjort seg "jorden underdanig".